FREDAGSFØLELSE!

Tenk da har jeg allerede vendt tilbake til arbeidslivet i tre hele dager. Litt vemodig etter en veldig koselig mammapermisjon sammen med lille Herman fra juli i fjor, men samtidig så er det jo godt å treffe gode kolleger igjen. 

De to forrige gangene jeg har vendt tilbake etter mammapermisjon har jeg startet opp igjen i 100 % stilling med en gang. Det har gått helt fint, men denne gangen har mannen og jeg kommet fram til at det kan være godt å jobbe 80 % i ett års tid i først omgang. Med eldstemann på skolen og to i barnehage, og begge foreldre i jobber med lang kjøreveg (40 min hver vei), så kan nok dagene bli lange nok for både små og store. Vi får prøve oss fram og se hvordan det går til høsten. Først skal mannen og Herman kose seg hjemme i permisjon ei stund, og så skal vi feriere litt. Vi skal kose oss på hytta vår og ta spontane utflukter etter vær og innfall, før høstens alvor begynner. :-) 

Det ser i alle fall ut som gutta koser seg så langt!

Glade gutter på skogstur!

I helga håper vi på fint vær, slik at vi kan være mye utendørs - vet det er ei snuppe som gjerne kunne tenkt seg å få satt det gamle lekehuset vårt i stand blant annet. Plenen gror vel også godt og trenger litt pleie... Eller rett som det er, ender vi opp med å gjøre noe helt annet i en helg uten konkrete planer. 

God helg!

VIKTIG MILEPÆL NÅDD - GRATULERER JENTA VÅR!

På søndag koste vi oss som nevnt i innlegget foran med en tur i skogen, men vel så viktig er det som skjedde etterpå. Agnes Kristine, som blir 5 i september, har fortsatt støttehjul på sykkelen, men har ymtet om at de skal tas av. Denne søndagen dyttet mormor på litt, og de ble enige om at nå skulle det øves... Som tenkt, så gjort, og tro det eller ei - i løpet av en kort ettermiddagsstund knakk hun koden og nå sykler hun på egenhånd. Tror dere hun er stolt, eller? Og det er vi voksne også! Supert, jenta vår - stolt av deg!

Hun var kjempekry da hun kunne vise storebror sine kunster da han kom hjem fra bursdagsselskap. Begivenheten ble behørig feiret med baking og spising av banankake sammen med mormor og bestefar på kvelden. En flott dag på alle måter! 

BILDER FRA SØNDAGSTUR I SKOGEN

På søndag var storebror Henrik i bursdag hos ei klassevenninne, mens vi andre tok beina fatt og vandret "innover åsen" en tur i finværet. Nydelig sommervær, for en gangs skyld..! 

Ingen planer, bare ut og gå, sjøl om Agnes Kristine hadde store planer om å klappe kuer og hester som gikk i beitene på vei oppover. Det kokte seg litt bort, da ingen av dyra turde å komme helt bort til oss, eller da de så ut til å finne på det, så sviktet motet hos vesla noe. Ja, ja, vi prata med dem på behørig avstand, som det heter. 

Herman tok seg en lur i vogna på vei oppover, men våknet da vi kom på toppen, mot hyttene. Her møtte vi mormor og bestefar som hadde vært på setra en tur med bil, og Agnes Kristine ville gjerne sitte på med dem ned igjen. Det er veldig godt å se at far (bestefar) begynner å komme litt til hektene igjen etter at han fikk en isklump i ryggen i mars. Det har vært en lang rekonvalesens, både fysisk og psykisk. Mannen har jo ikke vært vant til å måtte sitte rolig og ikke kunnet jobbe/ikke orket å jobbe i hele sitt liv. Nå begynner gnisten å komme igjen, syns jeg. 

Atle og jeg koste oss med en rolig tur ned igjen med en blid Herman sittende i vogna og en tilsvarende ivrig Tussi i bånd. 

Her er noen bilder fra turen vår - jeg liker å knipse, men er helt amatør, så ta det for det det er, - litt lek med kamera:

Samme tre, bilde tatt med og uten blitz - rart hvor forskjellig inntrykk det gir!

BOMULLSBRYLLUPSDAG!

For to år siden i dag hadde jeg en av de aller beste dagene i mitt liv. 11.juni 2011 giftet Atle og jeg oss og feiret dagen med låvebryllup sammen med familie og gode venner hjemme på gården der jeg er vokst opp. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg verken før eller siden har smilt så mye og vært så glad en hel dag. Ren og skjær lykke fra morgen til kveld! 

Jeg tar en liten tur nedover "Memory lane", jeg:
Dagen i forveien bød på et voldsomt regnvær og temperaturer som gjorde at i alle fall bruden var nervøs for om vi hadde nok tepper til folket under låvefesten - og om taket kom til å holde unna for regnet... Da vi var på låven for å øve på bryllupsvalsen på kvelden, så trommet regnet så hardt på taket at vi ikke hørte musikken en gang.... Huff.... 

Men det meste ordner seg til det beste, og bryllupsdagen opprant med fint vær og dermed var det en bekymring mindre i alle fall. Hår og sminke kom på plass, brudebukett ble husket, ringene husket og ungene var skjønne som brudepike og brudesvenner. Det eneste som ikke gikk helt etter planen, var at ungene glemte å spre utover blomsterblader på vei inn og ut av kirka, men det gjorde ingenting da de var så opptatt med å smile at de sjarmerte hele kirka og litt til! :-) Og tro det eller ei, men vi glemte å kysse inne i kirka, men det ble tatt igjen på kirkebakken og utover kvelden..! 

Herlig fest med nydelig mat fra restauranten LasseLiten på Gjøvik - beste tapas/grillmaten jeg noensinne har smakt, det samme sa gjestene, så da må vel det være sant? Greit å innhente tilbakemeldinger fra andre enn bruden som nok ikke er helt objektiv denne dagen? :-) 

Bryllupskaka var helt nydelig, bakt av ei dyktig dame ved navn Eva Helen Hobusch-Leirpoll. Helt etter to sjokoladeelskeres smak i alle fall, med hvitt sjokoladetrekk og sjokolademousse med bærlag innimellom inni. Mmmmm..... 

Koselige taler, flott musikk og super stemning - fikk nesten lyst til å gjøre dette hvert år! :-) 

Og festen i seg sjøl - vel, bruden var ikke klar for å gå og legge seg i firetida på morgenen, men da var det ganske få igjen til å feste med..! Godt vi sov hjemme på natta, så jeg bare kunne tusle inn til sengs i de små timer. Kjempeflott dag - men det aller, aller beste - alle dager etterpå sammen med mannen jeg elsker. DET er bryllupsgaven sin, det! :-) 

Og når jeg innledet med å si at det var en av de aller beste dagene i mitt liv, så er de tre andre beste dagene, fødselsdagene til ungene våre.